Leserinnlegg forfattet av Christian Clasén, publisert i Moss Avis 17.02.2022.
Muligheten for debatt rundt grunnforholdene ble tilsidesatt av flertallet i kommunestyret 15.02.2022 gjennom et tilbakesendingsforslag, så det får heller bli i form av dette leserinnlegget at jeg målbærer noe som er svært tungt og vanskelig å si, men like fullt viktig.
Tankene har slått ned i meg et par tre ganger det siste drøye året. Hvis huset begynner å flytte på seg, hva er beste taktikk da? Bør jeg og kona ta med unger og løpe mot utgangsdøra? Sånn som en far og samboer i Gjerdrum gjorde? Han snubla i trappa mens datter og samboer løp ut døra. Han overlevde. De gjorde det ikke. Bør vi løpe opp på loftet? Eller ned i kjelleren?
Jeg er en pragmatisk, positiv og optimistisk fyr, tror jeg. Jeg kjenner ikke på mental uhelse av noe slag (bank i bordet), men jeg kjenner at dette er tanker jeg ikke burde trenge å tenke.
Må ikke spre frykt/skremselspropaganda, sier noen. Sågar de som bor langt unna noen av de faresonene vi har fått se i avisa. De snakker om noe de ikke er i stand til å kjenne på kroppen. De snakker om noe de ikke har genuint eierskap i.
Nå må vi søke kommunen for å sette en spade i jorda. Naboer som må betale sekssifrede beløp av egen lomme for grunnundersøkelser for å sette opp en carport. Det stod et målepunkt i grøfta utafor hagen deres som tilhører BaneNor. Det fikk ikke engang geologen de måtte leie inn for egen regning lov til å se data fra!?
Mens jeg skriver søknaden om å få grave i hagen min, kjenner jeg den lette ristingen i huset mitt. Den jeg kjenner hver gang en 50 tonns trailer treffer fartsdumpa utenfor huset i Fjordveien. De må ikke søke kommunen om å kjøre der.
VET EGENTLIG VENSTREHÅNDA HVA HØYREHÅNDA DRIVER MED!?
Jeg er til og med politiker. Jeg ikke bare kan, men jeg skal og må sette meg inn i saksdokumenter herifra til evigheten med konsulentrapporter, kart, måletall og så videre.
LIKEVEL klarer jeg ikke å finne noe som bare kan gjøre meg trygg rundt det som skjer i byen vår akkurat nå!? Det blir tvert imot negativt forsterket gang etter gang. Rapporter som viser at faregraden må økes. Rapporter som viser at skredområdene er større. Rapporter som viser at BaneNor visste visst ikke hva de dreiv med likevel. På nytt og på nytt blir usikkerheten større. Og jeg sitter med saksdokumentene «for hånden», til og med en viss “trening og erfaring” i hvordan jeg skal finne dem og lese dem.
Hva da med den jevne innbygger?!
Men ta det med ro! Flertallet stoler på BaneNor! Igjen!
Kanskje de kunne tenke seg å prøve sånn «boligbytte» i ferien?
Comments are closed
